|
|
Fiskere Skrevet av: Arash A. Nejad Det første vi gjør når vi kommer ombord, er at jeg blir vist køya mi. "Den ser ut til å være litt for liten så du får tilpasse deg etter beste evne", sier Philip. "Her er dassen og det er viktig at du er sparsom med vannet", sier han mens han forsvinner opp til byssa. Når jeg kommer ut av toalettet sier Philip: "Forresten, skal vi pisse gjør vi det helst over rekkverket." Carl Philip Rasmussen har jobbet med fiske siden han var 13 år. Den gang var han skolelei og ville gjøre noe annet. Han ble kjent med Harald Kristoffersen som eide egen skøyte og Philip begynte med å "mekke" på Haralds gamle båt. Etter hvert var han på fiskebua til Harald hver dag etter skolen. Siden den gang har Harald fått seg ny båt og Philip har egen sjark. Men han pleier fremdeles å dra ut sammen med Harald som dekksgutt. Vi skal nemlig på fisketur. Vi legger ut fra Ulvøya klokken fire en tirsdags kveld. Turen går til Horten, hvor de store rekene er. På veien skal vi stoppe på Filtvedt for å fylle is. "Om sommeren bruker vi is for å holde fisken kald. Om vinteren bruker vi den så fisken ikke blir for kald. Ikke spør meg hvorfor, for sånn er det bare", forteller Philip Harald er skipper og Philip gjør alt som trengs på dekk. Han begynner med å flytte en del kasser på dekk, slik at man kan komme til trålen i enden av båten. "Uansett hvor stor båt du har, blir den for liten", sier Philip. En time etter avgang, kastes trålen ut. Det må fikses på slik at den er klar for morgendagens fiske. Klokken 20:30 kommer vi fram til Filtvedt på Hurumlandet og i følge Philip ikke akkurat verdens navle. Her eier fiskerlauget et bud der de blant annet har en ismaskin. Her kan fiskere hente is og dette er siste mulighet for det forrige stedet ligger i Oslo og neste ligger i Larkollen, utenfor Moss. Det finnes en ismaskin på taket på styrehuset, men det er ikke i drift om vinteren. Etter 20 minutter er vi på vei igjen. Philip lager mat og det som står på menyen er sportswiener. Det smaker bedre enn vanlig når man har vært på sjøen i flere timer. Klokken 22:30 kommer vi fram til Horten og vi legger til kai for natta. Dagen starter tidlig på en fiskebåt. Halv syv begynner Harald og Philip arbeidet med å høre på værmeldingen. Nordlig frisk kuling, som i realiteten er 20 meters vind per sekund! Undertegnede forstår ikke alvoret før litt senere. Vi venter for at det skal lysne slik at arbeidet kan starte. I mens jobber Harald med å fikse GPS`en, som er satellitt navigasjonssystem (global positioning system). Det viser seg at den ikke lar seg nullstille. "For å si det på en enkel måte, den viser at vi er i Oslo når vi befinner oss i Horten. Hadde vi vært ut i Atlanterhavet ville det være alvorlig, men ikke i ytre Oslofjord", sier Harald. Uansett er det betryggende å vite at skipperen er lommekjent i område. Kurset settes for området Horten/ Moss. Der sliter Harald og Philip med å sette ut trålen, for det blåser altfor mye. Dette forklarer de senere, for undertegnede var altfor opptatt med å kaste opp på toalettet! Vi fortsetter oppover mot Holmestrandfjorden for å få lee og roligere sjø siden det er land på begge sider. Etter at trålen settes ut, går Philip ned for å hvile, mens Harald hører på radioen. Nå skal trålen trekkes i tre-fire timer. "Det er det samme som å trekke i en bærepose med små hull i enden", sier Harald. Nå er det ikke annet å gjøre enn å vente. Båten er en av de mest moderne fiskefartøyene i Oslofjorden og helt unikt. Alt er spesial bestilt og tilpasset etter behov. Harald har vært med på å tegne de minste detaljene. Båten har blant annet radar, sonar, ekkolodd og navigasjonsutstyr til 1 million kroner. Harald har oppkalt båten etter datteren, Helene. Hun er 10 år og ivrig fisker. Så vidt Harald vet har familien vært fiskere i mange generasjoner. Men han er ikke sikker om sønnen fører tradisjonen videre. "Det kan godt hende at dattera mi fortsetter om ikke sønnen min vil. Det er ikke mange jenter i bransjen og det burde være flere. Etter hvert er det blitt så moderne at jentene klarer det like bra som gutta" Når man er på rekefiske, kan man ha en blandet fangst på maksimum 50 prosent. Hvis det er mer fisk enn det er reker, skal man forlate feltet. Det er ikke mange timer man har på seg om vinteren, for skal man fiske bør det være lyst. Dette er på grunn av at fisk og reker løfter seg opp mot lyset. Klokken 12 trekker vi inn trålen og Philip setter systematisk i gang med å sortere fisken til forskjellige kurver. Det må gå fort for det er ca.1000 kilo fisk som er kommet opp. Trålen kastes ut en gang til før vi er ferdige for i dag og det går 14 timer før vi igjen legger til kai. Det er en like hard dag som venter på Harald og Philip i morgen også, før fisken og rekene er klar til salgs ved rådhusbrygga fredag morgen klokken 07:00 |