Tilbake til Eksamensreportasjen

Tilbake til hovesiden

Kontrabassen,
mannen
og den tunge veien til podiet

 

-Det beste med å spille kontrabass, er at når man er på turne, kan man putte alt skittentøyet opp i basskassa.

Tekst of foto:
Arash A. Nejad

Etter bare tre timer!

Kenneth Ryland er 32 år og kommer fra Vestlandet. Faren har spilt trombone i Bergen Filharmonien.

- Min far var nok mitt første møte med musikken. Da jeg var 10 år, spilte jeg i skolekorps. Gitar begynte jeg med i ungdomsskolen. Deretter kjøpte jeg meg en elektrisk bass.
Jeg begynte å ta privattimer hos en som i dag er min kollega i kontrabassgruppa i Filharmonien! Etter bare tre timer fikk han overbevist meg om å kjøpe en kontrabass, og det gjorde jeg! Der røyk alle pengene jeg fikk til konfirmasjonen. Kontrabass begynte jeg altså med i niende klasse, sier Kenneth

 

Opera på programmet denne uka

- No, No, No, fazolozi ti la la la li la, one, two, three. Så følger en del replikker på italiensk.
Innimellom dukker det opp en del tyske ord og til tider noen engelske.

Slik høres det ut når gjestedirigenten, Nello Santi, dirigerer Oslo Filharmoniske Orkester. Det virker som ALLE de 110 musikerne i dette orkestret kan italiensk. I tillegg mimer han musikken og synger der det skal synges! For anledningen er det den italienske komponisten Verdi som står på programmet, og det er sagt at når det gjelder Verdis verker, er Santi i verdensklasse. Når dirigentstaven beveger seg opp og ned, spiller 110 musikere i takt.

- Dette går bra, for det er musikk og noter vi holder på med. Men om han hadde snakket engelsk, ville han brukt ti sekunder der han bruker fem minutter nå.Men til gjengjeld er han spesiell, hele måten han er på. Han kan alt i dette stykket utenat,og vet eksakt hvordan han skal ha det. Han har det nok i blodet, sier Kenneth.

- Når bør man begynne å spille kontrabass hvis man vil bli god?

- En av de andre i bassgruppa, startet da han var 11 år. Med det er et stort instrument vi snakker om. Man bør være ganske stor i kroppen for å kunne håndtere instrumentet. Kontrabassen er som regel ikke det første musikkinstrumentet man kjøper, sier Kenneth

Den lange veien

Det er fem år siden det var ledig jobb i kontrabassgruppen. I løpet av de siste ni årene har det vært tre ledige jobber og hver gang er det 15-20 musikere som prøvespiller.

Kenneth kom til Oslo høsten 1988. Siden har han gått fire år på musikkhøgskolen. Mot slutten av utdanningen kom jobben i Filharmonien nærmest som bestilt. Han tok to år med diplomstudier, parallelt med filharmonien. Kenneth har tatt hele utdanningen her hjemme.

- En del velger USA, der Gary Carr blir regnet som geni innefor emnet. Det er en del norske studenter som har vært der. En kan søke forskjellige stipendier for å studere i utlandet i kortere perioder, forklarer Kenneth.

Neppe fritidsproblemer

Ved siden av Filharmonien underviser Kenneth en gruppe studenter ved musikkhøgskolen i Oslo, samme sted han selv studerte inntil 1994.

- Det er morsomt å komme tilbake til gamle trakter, denne gang som lærer.

Det uteksamineres to til tre studenter ved høgskolen hvert år. Siden det ikke er jobb til alle, er det mange som underviser for å tjene penger. I tillegg frilanser de, men det er ikke enkelt.

- Kontrabass egner seg ikke særlig bra til solo-konserter. Det er nok enklere med andre instrumenter, mener Kenneth.

I tillegg til undervisningen, spiller han i Norsk kammerorkester. Dette er en mindre gruppe enn filharmonien, ca 30 musikere.

I verdensklasse

Oslo Filharmoniske Orkester regnes blant de ti beste i verden. Steder som Berlin og Wien har unike tradisjoner. De har de beste dirigentene og slik har det vært de siste 300 årene. I tillegg kommer mesteparten av komponistene fra de stedene. USA har også kommet veldig langt, der steder som Cleveland, Philadelphia og New York har meget habile filharmoniske orkestre.

- Når det gjelder kultur, er Norge et uland. I Danmark ble konsertmesteren invitert til statsministerens kontor for å røyke sigar, sier Kenneth med ettertrykk.

Klokken nærmer seg syv om kvelden. Konserten begynner om en halvtimes tid. Antrekket er for anledningen kjole og hvitt. Sløyfen settes på plass på en måte som tyder på at dette er gjort mange ganger før. Kenneth beveger seg skammelig behagelig i "stive" klær.

Feil snitt

Alle som spiller i Filharmonien får sponset ett antrekk fra Filharmoniens Venner. Men til tross for dette, måtte Kenneth leie tilsvarende klær når han giftet seg i fjor høst.

- Siden vi trenger romslighet når vi spiller, må det nødvendigvis bli feil snitt på klærne. Selgeren på Ferner Jacobsen ville egentlig ikke selge klærne til meg. Jeg så ganske fæl ut, sier Kenneth.

Bortsett fra antrekket sponses hver musiker med ett instrument av Filharmonien.

- Jeg burde hatt med meg den andre bassen min når du fotograferer. Den er mye finere. Fargen er svart og den har fem strenger, en mer enn denne her. Det blir mye finere klang. Det gjelder å spille på fem strenger når man spiller solo, forsikrer Kenneth.

For tiden befinner den andre bassen seg i København. Det var en sprekk i det 110 år gamle instrumentet. En mester i København var den nærmeste som hadde kunnskap til å takle oppgaven, som er å skifte topp-platen.

- Det er meget vanskelig oppgave. Hvis operasjonen ikke blir riktig utført vil hele instrumentets klang ødelegges.

Hverdagskost

Konserten begynner klokken halv åtte. Før den tid er musikerne back-stage, drikker kaffe og snakker om alt annet enn musikk og den forestående oppgaven.

Her er det virkelig hverdagskost å spille Verdi! Det er ingen som stusser over kleskoden, siden alle mannfolkene går i kjole og hvitt!

Like hettisk etter

Klokken er nesten halv elleve. Den andre og siste fremføringen av Verdis opera er nettopp avsluttet. Den stående applausen er øredøvende, men Kenneth og 30 andre musikere er nødt til å forlate podiet før applausen har lagt seg. De er forsinket til neste jobb! To maxi-taxier har avtalt å vente på dem for å bringe dem til Jacobkirken, hvor Norsk Kammerorkester spiller i kveld. Det er ikke tid til å ta av seg konsertklærne før avreise. Det gjelder å sette bassen i etuiet og komme seg av gårde så fort som mulig. Hadde det ikke vært for kulden ville etuiet kanskje blitt lagt igjen det også. Utenfor bygningen oppstår imidlertid et mindre problem. Taxiene har allerede har kjørt med de første musikerne!

Trøsten ligger i at Kenneths ikke har åpningsnummeret. Barnesetet erstattes av kontrabassen i en av de andres biler fra samme gruppe.

Like hektisk på turne

I fjor dro vi på turnè i Europa. Vi dro til fem forskjellige byer, i fem forskjellige land, i løpet av fem dager! Det var hektisk det, men dette er heldigvis sjeldent, sier Kenneth.
Oslo Filharmonien reiser en del. For et og halvt år siden var de i Sør-Amerika. Neste år skal de til Japan.

Fritid

Når Kenneth skal slappe av mellom slagene, hører han på musikk og da går det mye i Frank Zappa.

I den ene hylla er det bare Frank Zappa, sier Kenneth, og viser stolt frem sin CD-samling. Ellers driver Kenneth med jakt, og familien har to jakthunder. Nylig flyttet de ut av Oslo til Asker for å komme nærmere marka.

- Slik har jeg umiddelbar nærhet til marka. Dermed kan jeg gå oftere tur med hundene, og slipper all bilkjøringen til å fra turområdene.

- ZAPPA, HENDRIX! kom gutter nå skal vi på tur.

 

Tilbake til Eksamensreportasjen

Tilbake til hovesiden